Lurer du på hva som skjer med fisken vi fanger når den kommer om bord? Her får du noen av svarene – kort og enkelt fortalt. Og fort går det også fra fisken fanges til den er ferdig behandlet. I gjennomsnitt tar det kun cirka fire timer fra fangsten er om bord til all fisken er lagt til innfrysing. Senere blir den pakket og merket før den lagres i fryserommet.
Å skyte av, er et uttrykk som brukes når trålen settes ut. Vanligvis skytes det to tråler parallelt når Hermes fisker. En tauing kan vare fra én til seks timer avhengig av vær og forekomsten av fisk. Artene vi får mest av er torsk, sei, hyse, uer og blåkveite. En del andre «ukjente» sorter regnes som innblanding.
HG (head and gutted), betyr at fisken legges i en sløyemaskin der hodet blir kuttet av og buken sprettet opp før fisken går videre i produksjonen. Torsk på over 90 cm og arter som steinbit, brosme og lange, må håndsløyes. Dette er en forholdsvis tung jobb som krever god fysikk og sterke klyper. Sløyingen er første del i produksjonslinjen før fisken finrenses og sorteres etter art og vekt i respektive tanker.
Havforskningsinstituttet (HI). Hermes er med i HI sin referanseflåte. Denne flåten består av et utvalg norske fiskefartøy som gir Havforskningsinstituttet inngående informasjon om sine enkeltfangster og generelle fiskeriaktivitet. I fabrikken tas det ulike prøver som sendes til HI og analyseres. Det kan være alt fra veiing og måling av lengde til å ta ut otolitter.
Otolitter, eller øresteiner som de også heter, kalles gjerne fiskens ferdsskriver. Ved å analysere otolitter får HI masse informasjon om blant annet fiskens alder, vekst, diett, vandringsmønster, kjønnsmodning, antall gyteperioder og forurensning. Havforskningsinstituttet har samlet store mengder otolitter fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag. Dette arbeidet er med på å gi viktig kunnskap som danner grunnlag for forvaltningen av fiskebestandene. Prøver og målinger tas om bord på Hermes gjennom hele året og sendes til HI når båten er inne for lossing.
Innfrysingen tar rundt fire timer. I fabrikken står det ni vertikalfrysere. Maks kapasitet er 60 tonn per døgn, men det er ikke alltid kapasiteten må utnyttes maksimalt. Når fisken er ferdig fryst, tas den ut av fryserne. Dette kalles å rykke fryserne. Denne operasjonen utføres enten av en robot eller for hånd. De fryste blokkene med fisk legges på samlebåndet, pakkes i 25 eller 50 kilos sekker, merkes og sendes videre til lagring. Her er det en fysisk svært krevende jobb som venter, når de tunge blokkene må stues for hånd inne i fryserommet.
Sporing av fisken gjøres ved at hver sekk merkes med en tagg som viser art, dato, vekt og holdbarhet. På pakken er det også trykt en QR-kode. Ut fra den kan man identifiserer hvilket hal og klokkeslett fisken er tatt på, og hvilket område det er fisket i. Dette dokumenterer blant annet at fisket har foregått i lovlige områder. De fleste artene vi fisker kommer inn under ordningen til Marine Stewardship Council (MSC), som sertifiserer at det drives bærekraftig fiske.
Folkene som jobber i fabrikken, er de samme som er på dekk. Etter et hal går de ned i fabrikken og starter produksjonen. Når fisken er pakket og merket, sendes den med heis ned i fryserommet og stables for hånd. Når lasterommet er fullt, kan det være så mye som 17.000 sekker i lasten. Mannskapet går vakter med seks timer på og seks timer av. I fabrikken er det en del støy, slik at alle bruker hørselvern. Derfor spares praten til kaffepausene, der stemning ofte er svært så god.
Fun fact: Visste du at det er er ti skatearter i norske farvann? Disse – og en mengde andre mer sjeldne arter som blåkjeft, småflekket rødhai, villsvinfisk, sølvkveite og St. Petersfisk – må mannskapet kunne identifisere når de utfører målinger for HI.
Linker:
