Av Signor Antonsen, kommunikasjonssjef i Hermes

I politikken brukes ofte bærekraft og bærekraftig utvikling retorisk både fra talerstoler og i valgkampanjer. I det meste av nærings- og samfunnsutvikling er det stort sett alltid nevnt. Hvorfor? Folk er opptatt av miljø, verdier, forsvarlig høsting og produksjon.

Hva er egentlig bærekraft?

Begrepet bærekraft ble et nærmest dagligdags begrep etter Brundtlandrapporten i 1987, der bærekraftig utvikling (sustainable development) defineres som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov».

For oss i Hermes betyr det i første omgang at vi må stole på undersøkelser og beslutninger som blir foretatt og fastsatt av myndighetene, og som vi er underlagt når vi fisker. Trålnæringen har i mange år hatt et frynsete rykte med påstander om tømming fiskefelt, ulovlig fiske og utslipp av småfangst. Fisket foregår langt ute til sjøs, utenfor allfarvei og i områder vi på land ikke ser og kan føles vanskelig å kontrollere. En sjelden gang ser du en nedlastet tråler stime forbi, for så å forsvinne ut i havet igjen.

Hvis du har sett barnetv-serien Elias, for øvrig en flott og lærerik serie for barn om kyst, hav og sikkerhet, møter vi figuren Tråle. Tråle er i serien fremstilt som en sur og bitter pengegrisk vestlending, i form av en tråler som aldri får nok. En som kun tilfredsstilles av mye og mer.

En slik oppfatning er det sikkert noen som har, Dagsrevy-innslagene har vært mange, kanskje ikke de siste årene, men dog. Dagens havgående fiskeflåte fortjener ikke et slikt rykte. Naturlig nok er det være slik at det som er langt borte, usynlig og kan virke utilgjengelig, fort kan få et negativt fortegn når det omtales. Vi blir usikker når vi ikke vet eller ser.

Regulert fiske

Å sanke ligger i menneskets natur. Det er ikke så mange år siden vi fylte potetkjellerne våre full av nypotet, moldete gulrøtter og kålrot. I dag består hamstringen av at vi plukker noen ekstra tuber tannkrem fra 10-kronerskurven fra butikken.

Fiskeren høstet det havet hadde å gi, for salting, tørking og fersk fisk på fatet. Til tider kunne det gi store avkastinger, velstanden steg, og fiskeren, bygda og familien hadde det bra. Situasjonen var dessverre motsatt når fisket ikke slo til, ordet svart hav ble dagligtale og fattigdommen kjentes på kroppen.

I nyere tid er fisket heldigvis godt regulert og forvaltet, og vi lærer hele tiden. Vi husker silda som forsvant i flere tiår. På 60-tallet var bestanden historisk lav etter flere år med overfiske, lave havtemperaturer og lite næring. På slutten av 60-tallet kollapset sildestammen helt, og havforskningsmetoder som tidligere var blitt brukt måtte endres. Ny forskning og nye metoder måtte tas i bruk.

Havforskning som bærebjelke

Havforskningen i dag er en bærebjelke for hvordan havressursene forvaltes. Forskningstokt og prøvefiske danner grunnlag for mengden fisk som kan tas opp, og uten fare for stammen. Dette danner grunnlaget for et bærekraftig fiske – mat til oss og de som kommer etter oss.

Vi i Hermes er stolt over å være en del av Havforskningsinstituttets (HI) referanseflåte, der det blant annet tas målinger og prøver av fangsten. Dette er med å danne grunnlaget for stadig bedre kunnskap og fiskeriforvaltning. Vi har ofte forskere fra HI med på tokt, og dette samarbeidet mellom oss som rederi og myndighetene er med og danne grunnlaget for et bærekraftig fiske. Bærekraft deles ofte inn i tre grupper: sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

Moderne teknologi og formidlingsmetoder

I Hermes-prosjektet «Velkommen om bord» har vi et ønske om at du som er på land skal få vite hva vi holder på med ute på havet. Vi vil vise at vi ikke driver med noe ulovlig, vi har ingen hemmeligheter eller noe å skjule for deg. Å fortelle er en ting, å vise er noe annet. Vi ønsker at du skal kunne se og kontrollere oss via sporing av fangsten, og live- streaming fra båten.

I dette arbeidet bruker vi moderne teknologi og formidlingsmetoder i håp om å bygge opp under noen av selskapets verdier, som åpenhet, gjennomsiktighet og synlighet – med folkene i fokus.